GALTEBO VÅPENSAMLING

På Galtebo gård, som ligger ca 5 km nord for Spydeberg sentrum, finnes for de fleste en noe ukjent severdighet, nemlig Hans E. Galtebo’s våpensamling. Samlingen inneholder alt fra pistoler fra Tordenskiolds tid til en forladning fra en torpedo. Til sammen inneholder samlingen over 200 våpen, jaktvåpen, rifler, pistoler, en flintdolk og kanoner de eldste objektene fra 1700-tallet. Den unike samlingen ble skjenket til Spydeberg kommune i 1933 av Hans E. Galtebo.

HALDENS HISTORISKE SAMLINGER


Består av 3 avdelinger; Krigshistorisk museum,  Øvre magasin og Prins Georgs Bastion. Krigshistorisk museum ligger i Østre Kurtine, og har en rekke faste utstillinger der mye av tematikken er om svenskekrigene, unionsoppløsning og Karl den XII.

I Øvre magasin finner du skiftende byhistoriske utstillinger, og på Prins Georgs Bastion ligger festningens bakeri og bryggeri fra 1695 som kunne forsyne brød til 5000 mann daglig, og ikke mindre enn 3000 liter svakt øl.

HANS NIELSEN HAUGES MINDE

Hauge var bondegutt fra Hauge i Rolvsøy i Tune (nå Fredrikstad). Han vokste opp i et kristent hjem, som en av 10 søsken. I hjemmet fantes Luthers katekisme og huspostill, Pontoppidans forklaring og dertil skrifter av lutherske pietister og prepietister, deriblant Johann Arndt. 5. april 1796, 25 år gammel, fikk han sin religiøse oppvåkning. Han var ute på åkeren og pløyde, følte han at «Guds kjærlighet besøkte ham».Huset han bodde i er et av turistattraksjonene i Fredrikstad, og det er et stort monument over ham utenfor huset. I tillegg til sitt ry som en stor kristen personlighet var han også en stor næringslivsmann.

En stund etter gjennombruddet leste han i dansk oversettelse en bok om mystikeren Johannes Taulers omvendelse, som han anså som så viktig at han siden sørget for å utbre en forkortet versjon av den. «Der har altså vært et innslag av seinmiddelalderlig mystikk i hans religiøse lesning. Boken om Tauler var ham kjær også fordi en hovedperson i den er en lekmann som ut fra sine egne åndelige erfaringer med stor frimodighet belærer og irettesetter en prest og en lærd teolog», skriver kirkehistorikeren Einar Molland. Hauge begynte snart selv som predikant og la i sin forkynnelse vekt på det personlige gudsforhold og en nøktern og arbeidsom livsførsel.

I årene fra 1797 til 1804 gikk han på sine ben fra sted til sted over store deler av landet, fra Kristiansand i sør til Malangen i nord. På de gårdene hvor han fikk husrom hjalp han til i det daglig arbeid. Om kveldene samlet han de som bodde på gården og nabogårdene til andakt.

Dette var ikke lovlig, siden konventikkelplakaten fra 1741 forbød lekfolk å holde oppbyggelige møter uten sogneprestens godkjennelse. Hauge ble gjentatte ganger arrestert, på det meste ti ganger på syv år. I 1804 ble det reist en stor og omfattende sak mot ham, og han satt i fengsel frem til 1811 og måtte betale en bot på 1000 riksdaler. Etter dette sluttet han med reisevirksomheten, men i1813 ble han dømt til to års slaveri. Forfølgelsene førte til ytterligere konsolidering blant hans støttespillere. Flere av dem fikk imidlertid erfare at det hadde sin pris å høre til Hauges venner.

I de til sammen 18 årene han var predikant og utenfor fengselet, gav han ut 33 bøker. I tillegg satte han i gang folk med handels- og industriforetak.[4] Hauges kristendomssyn kan sies å værepietistisk, men han la større vekt på å tjene Gud med praktisk arbeide enn pietismen tradisjonelt hadde gjort.

Under fengselsoppholdene ble Hauges gode helse brutt ned, og han hadde store plager resten av livet. Da han til sist slapp ut av fengselet, giftet han seg og slo seg ned først påBakkehaugen gård på Tåsen, deretter på gården Bredtvet i Groruddalen (da Aker). Den fikk han kjøpt ved hjelp av venner. Her ble han besøkt av mange, også geistlige.

Bakke gård på Sagene har også tilhørt Hauge. Her grunnla han i 1811 Bakke Mølle ved Akerselva.

Han døde i 1824, 53 år gammel, etter store lidelser. Han er begravet på Gamle Aker kirkegård, der det også er reist en minnestøtte over ham.

Kilde: Wikipedia

ISEGRAN

ISEGRAN

-      Fredrikstads øyperle, midt i byen

Øya Isegran har en unik beliggenhet i naturskjønne og historiske omgivelser i gangavstand fra Fredrikstad sentrum. Isegran ligger der hvor Norges lengste elv, Glomma, deler seg før den renner ut i havet utenfor Fredrikstad.

lsegrans historie strekker seg langt tilbake i tid, og øya har stått sentralt i Østfold-regionen helt tilbake til middelalderen. Navnet Isegran opptrer første gang i en islandsk krønike i 1287. På denne tiden fortelles det at Isegran var borganlegget til jarlen Alv Erlingsson. Han var sysselmann i Borgarsysle og en mektig mann på slutten av 1200-tallet. Han drev blant annet kapervirksomhet i Skagerak og Kattegat under kriger mot Danmark og hanseatene.

Myten vil ha det til at denne sagnomspunne jarlen skal ha hatt en borg på Isegran. Nå er det aldri gjort funn av denne borgen, ei heller er det mye kildemateriale fra middelalderen som kan si noe sikkert om det har vært en borg der.

 

 

 

 

 

 

 

 

Bildet ovenfor: Møllehjulet er en rekonstruert del av et større mølleanlegg som fra siste halvdel av 1600-tallet til tidlig på 1800-tallet hadde betydning for Fredrikstads sivile og militære innbyggeres underhold.

Flere hundre år etter at Alv hadde forlatt øya ble det igjen bygget et forsvarsverk på lsegran. Denne gang, på 1600-tallet, var det den dansk-norske kongen som innlemmet øya i festningsverket rundt Fredrikstad. Først ble det bygd et stort kanontårn, siden kom resten av festningsverket, med høye murer og vollgraver. Det var først og fremst svenskene som var fryktet, siden grensen mot Sverige kun er noen sjømil lenger syd.

 

 

 

 

Mot slutten av 1600-tallet anla marinen et verft på Isegran og det var i en periode fast stasjonering av orlogsfartøyer her. Samtidig forsynte møllehjulene og bakeriet på øya Fredrikstad med mel og brød. Dette var et senter for den dansk-norske marinen, og hit kom Tordenskjold med kaprede svenske skip etter slaget ved Dynekilen i 1716. Da svenskene endelig kom, i 1814, klarte de å innta lsegran uten å møte større motstand.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I dag er det langt fredeligere på lsegran. Det store parkområdet som omkranser øyas bygninger er et populært sted å besøke hele året rundt. Særlig på sommeren er det mye liv her.

Det holdes flere arrangementer her ute hver sommer, mange rettet mot barn og unge, slik som Dragefestivalen og Barnas Dag. Drager i alle farger og fasonger, glade og ivrige barnefjes og minst like ivrige foreldre besøker Dragefestivalen på øya Isegran i august. Se kulturkalender for ytterlige info om dato og tid for Dragefestivalen.

 

 

 

 

ISEGRANHAGEN

 

 

 

 

Hagen som er gjenskapt her, er i formen nøyaktig lik et hageanlegg som er vist på kart over Isegran fra omtrent 1750. Kartet viser alle detaljer som vi ser nå, plantefelt, grusganger, lysthus, avtrede og brygge. I sin form er hagen av en type som var vanlig på den tid, inspirert av renessansens hageanlegg. Den bærer også preg av det.

I hager av dette slaget, ble det på den tiden dyrket prydplanter, grønnsaker, kryddervekster, medisinplanter, frukt og bær. I dagens hage er det valgt å ha en samling prydplanter, vesentlig stauder, samt kryddervekster. Vekstene som er samlet her (se bildet nedenfor) er, med få unntak, planter som ble dyrket i middelalderhager og renessansehager.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Isegran er en øy ved Glommas bredd. Isegran ligger i spaseravstand fra Fredrikstad sentrum. For å komme ut til øya, så går du over en bro og her du fin utsikt til den idylliske kanalen med alle småbåtplassene.

Sommeren 2019 skal det internasjonale seilskipsmiljøet med sine stolteste fullriggere seile inn til byen for å arrangere verdens største seilskipsarrangement - The Tall Ships Races. Fredrikstad arrangerte også The Tall Ships Races i 2005 og i 2014. Kanskje er det fordi Fredrikstad har rike sjøfartstradisjoner gjennom flere hundre år at byen har fått æren av å være vertskapsby for tredje gang?

Maritime Center

 

 I hvert fall er det slik at på øya Isegran kan du oppleve mer av plankebyens maritime historie via verftet Maritime Center som er spesialister på å gjenskape tidligere tiders trebåter samt at Fredrikstad museum har en egen avdeling på Isegran som viser en maritim utstilling i marinens gamle minemagasin. Verftet er i dag et svært anerkjent kompetansesenter innen norsk fartøyvern. Her kan eiere av tradisjonelle trebåter få leie plass, og på sommeren er det mye aktivitet på bryggene. Verftet Maritime Center AS er lokalisert på lsegran i den kjente båtbyggeren Bjarne Aas gamle mastehus.

Innspillingsstedet for tv-serien Anno

NRK kunne vel kanpt finne et bedre egnet sted enn Isegran til tv-serien til Anno. 

I skrivende stund er tv-serien inne i sin fjerde uke for de norske seerne og Anno er blant de mest sett tv-programmene i 2016 så langt.

Anno sesong 1 ble sett av 948.000 seere i snitt, inkludert repriser og nettseing, der 14 deltakere ble satt 250 år tilbake i tid i Bergen. Sesong 2 hadde premiere fredag 1. januar 2016. Og denne gang befinner vi oss i Fredrikstad og på den historiske øya Isegran. Byen går fra å være en festningsby til en sivil by, og har nå et sterkt behov for å utvikle seg.

LES MER OM ANNO

KYSTMUSEET HVALER

Kystmuseet Hvaler

- opplev kystkulturhistorien i Ytre Oslofjord

 

Landskapet på de mer enn 800 øyene og holmene på Hvaler varierer fra det ytre skjærgårdslandskap med viker og sund, delvis med vidt havsutsyn, til lune jordbruks- og skogsmiljø i de indre delene av kommunen. Beliggenhet ved sjøen avspeiler seg i ytre Hvalers kulturhistorie og kan følges gjennom de mer enn 5000 årene det har ferdes folk i området. Kystlinjen ligger strategisk plassert i forhold til sjøfart mot øst, vest og sør. Når du besøker Hvaler kan du få et innblikk i Hvalers rike kystkulturhistorie ved å besøke Kystmuseet Hvaler.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

La historien våkne til liv gjennom en fottur på Spjærøy i det historiske miljøet ved Nordgården langs Skjelsbusundet. Nyt synet av vakker natur og forestill deg livet her på 1800-tallet med steinhoggervirksomheten og kystkulturen. Hos Kystmuseet som ligger her med stor frukthage og gamle bygninger kan du fordype deg ytterligere i historien. I slutten av juli kan du i kveldsskumringen få med deg en forestilling i det fantastiske og stemningsfulle amfiteateret som ligger utendørs her.

Foto: Brottet.com

Foto: Brottet.com

Foto: Visit Hvaler

Kystmuseet Hvaler

Kystmuseet Hvaler er Østfoldmuseets avdeling for kystkultur. Museet ligger på Nordgården, Dypedal på øya Spjærøy. Nordgården ligger vakkert og lunt til mellom knausene, med bygninger og jorder godt skjermet for vinden. Her kan du vandre mellom epletrær og museets bygninger i museets frodige hage. Noen jordbruksgjenstander og fiskeredskaper står også utstilt, mens det meste av museets skatter finner du innendørs.

Parkert for godt.

 

Langs kysten kunne man sjelden overleve av havet eller jorden alene. Kombinasjonen mellom jordbruk og fiske, losvirksomhet, rederivirksomhet og annen næring knyttet til sjøen var et dominerende trekk ved kystkulturen. På slutten av 1800-tallet kom stenindustrien med nytt grunnlag for næringsvirksomhet. Nordgården er et typisk kombinasjonsbruk for Hvaler. Fram til slutten av 1800-tallet ble det drevet både jordbruk og fiske, senere ble det etablert stenhoggervirksomhet her.

Fra hagen til kystmuseet på Hvaler.

 

Rundt tunet ligger det gamle jordbrukslandskapet, og i granittknausene som reiser seg opp bak jordene ser du tydelige spor etter de gamle stenbruddene. De eldste bruddene ligger rett bak husene, de nyeste ligger nede ved sjøen. Du kan ikke se sjøen fra gården, men det er kort vei til Skjelsbosundet hvor Nordgårdbrygga ligger. Herfra la man ut med fiskebåtene, og herfra ble steinene fra bruddene skipet ut til land i Europa og Sør-Amerika.

 

Hvalers rike kystkulturhistorie

Både materielle og immaterielle kulturminner av stor tidsdybde kan knyttes til Hvalers strategiske beliggenhet. Fra forhistorisk tid kjenner vi de store steinrøysene som helt siden de ble anlagt i bronsealderen, eller kanskje allerede i yngre steinalder, må ha vært tydelige landemerker. Om intensjonen bak oppføringen var et behov for territorielle markører eller som seilingsmerker kan vi i dag kun spekulere over. Akerøy fort representerer et stykke krigshistorie knyttet til handelstvister og grensetrekninger og indikerer at Hvaler-området ble ansett som svært viktig av norsk-danske myndigheter.

Langero på Papper, Vesterøy

 

En rekke naturhavner ble benyttet til fiskeri- og losvirksomhet. Noen av disse står fortsatt intakte og vitner om en svunnen tid da sjøhus og gode havner var et være eller ikke være for befolkningen her ytterst ved havet. Både for fiskere og for seilende var varder og sjømerker nødvendige i dette lunefulle farvannet. Noen av merkene kan ha vært bygget for mer enn tusen år siden. Også en del av de naturlige sjømerkene/landemerkene kan ha vært brukt i mange hundre år, som for eksempel ”Pattene” og ”Stolen”. På 1800-tallet ble det opprettet fyrstasjoner og lykter langs hele kysten. I det farlige farvannet ved Hvaler ble det opprettet flere slike, blant annet Homlungen og Torbjørnskjær fyr, som begge er fredet samt Struten fyr.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bosetningsmønsteret i ytre Hvaler er preget av småbruk plassert i gode havner med lett tilgjengelighet til ressursene i havet og med beitemark og åkerlapper på de fruktbare jordlappene som lå i le for vind og vær. I den grad beiting og vind gav trevirke anledning til å vokse opp, ble dette benyttet til brensel. Disse småbrukene vitner om fiskerbondens kombinerte levesett; med veksling mellom fiske og jordbruk.

 

 

Barnas sommer på Kystmuseet

Kystmuseet er meget barnevennlig med aktiviteter og lek. I skoleferien deltar museet i Barnas Museumsstafett hver dag (for ordens skyld sjekk med Østfoldmuseet om museumsstafetten skal arrangeres sommer 2016->www.ostfoldmuseene.no). Da kan barna bli med og lære om livet på gården ved sjøen.

Rusa på kystlekeplassen. Foto; Hvaler Kulturvernforening.

På museet kan man lære hvordan man fortøyer en båt, og hvordan man kan lage ulike leker med tauverk og knuter. Barna får lage sine egne meitestenger og små strandreketener. På museet er det en repslagerbane hvor barna kan være med å lage sitt eget hoppetau. Det er også mulighet for å leke barneleker fra gamledager på det fine tunet.

Kystlekeplassen

De to siste årene har Hvaler Kulturvernforening arbeidet utrettelig med å lage kystlekeplassen. Det meste av installasjoner og lekeapparater er nå på plass til stor glede for barn og voksne - og her kan det leks året rundt!

«Kystlekeplassen» er et prosjekt styrt av en prosjektgruppe i Hvaler Kulturvernforening i samarbeid med Kystmuseet Hvaler. «Kystlekeplassen» vil sno seg som en natursti gjennom museumsområdet fra det gamle småbruket på Nordgården, gjennom stenhoggerens rike i de gamle brottene og videre ned til havna og båtene. Tanken er å forankre kystlekeplassen i den lokale kulturhistorien ved å knytte lekeapparatene til bonden, fiskeren, losen og stenhoggerens virksomhet. Gjennom lek og fysisk utfoldelse vil barna således lære litt om Hvalers historie.

Som del av utviklingen av den nye kystlekeplassen ble en gammel fyrlykt fra Kjøkøy nylig fraktet til Spjærøy. Foto; Ingrid A. Østang / Visit Hvaler

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Båten

Havet og båten har en svært lang historie på Hvaler. Hvalerøyene var antakelig noe av det første som ble befolket da denne delen av Skandinavia ble isfritt. Vi tenker oss at jegere og samlere fulgte etter isen nordover og livnærte seg av det som fantes av fisk, sjødyr, fugl og vilt. Hvaler var et av de første stedene disse menneskene kom til. Dels skyldtes det at dette var de områdene som først ble isfrie, dels at disse områdene var lett tilgjengelige i forlengelsen av en beskyttende skjærgård.


Klimaet er svært mildt kystklima, men med forholdsvis lite nedbør, særlig om sommeren. De fremherskende vindretningene er sørvest om sommeren og nordøst om vinteren. I perioder, for eksempel i bronsealderen, har det dessuten vært vesentlig varmere her, og dermed
ytterlig en forutsetning for tidlige bosetninger. Det er ikke umulig at nettopp dette har vært avgjørende for de bosetningene vi i dag finner restene av i form av de mystiske hvalertuftene.

I kystmuseets samlinger på Bygdetunet kan du blant annet se et autentisk eksemplar av Hvalerskøyta (til høyre i bildet). Til venstre i bildet ser du kystmuseets utedass, her kan du blant annet lese om "utedassens historie"


Hvaler er Norges sørøstligste utpost. Det er hit man kommer til hvis man følger kysten nordover fra Danmark og den store verden. Store deler av Hvalers historie bærer da også preg av nettopp dette. Området har vært preget av grenseproblematikk og stridigheter, av spritsmugling og tollernes ofte fåfengte forsøk på å kontrollere. Under krigen var det dessuten en jevn strøm av flyktninger
som ble smuglet ut av nazi-regimets favntak og i sikkerhet på den andre siden av grensen.

Båten har nesten alltid vært det viktigste kommunikasjonsmiddelet i dette området. Det meste ble fraktet med båt og vannets veier var ofte de eneste farbare. Om vinteren kunne isen brukes, men den kunne være lunefull. Mange satte livet til når isen plutselig brast under dem. Riktignok fantes det også både stier og tråkk, som ble flittig benyttet der det var hensiktsmessig. Kjøreveier var det heller dårlig med.

Slik var det faktisk på de fleste øyene helt opp mot moderne tid. Nå er bildet for det meste snudd på hodet og bilen har stort sett overtatt for båten. Hvaler er ikke lenger helt hva det var. Men noe av det gamle finnes fortsatt, og kanskje i større grad her enn i andre deler av Øst-Norge.

I dag er det oftest moderne båter å se i farvannet rundt Hvaler, men av til dukker en gammel stolthet fram. 

Dessuten ser vi en nokså gryende bevissthet i visse kretser om at denne annerledesheten faktisk er verd å ta vare på og fremheve. Hvaler Kulturvernforening gjør et viktig bidrag til Hvalersamfunnet ved å ta vare på kulturminner, bygninger og gjenstander fra alle de ulike epokene (kystkultur med de ulike epoker innen fiske og fangst, steinhogger-epoken på Hvaler), men også utvikle nye tema og attraksjoner for besøkende som ønsker kunnskap og levende formidling om øyrikets lange historie. Det er Hvaler Kulturvernforening som eier bygningsmassen på Nordgården (kystmuseet) og området med kystledhyttene og Brottet amfi. Les mer om den arbeidsomme og idealistiske foreningen her ->

 

Hvalerbåten / Hvaler

Hvaler har lenge hatt en sterk båtbyggertradisjon. Særlig er det hvalerbåten, eller hvalerskøyta,
som er blitt berømt langs store deler av norske- og svenskekysten. Disse båtene var kjent for å være noe av det ypperste av seilbåter, og meget gode sjøbåter. Båttypen i sin grunnform er relativt gammel, vi finner rester av liknende båter i hvert fall så langt tilbake som til middelalderen.

Noe av årsaken til at utviklingen av hvalerbåten nådde slike høyder, kan vi muligens finne i at de som bygget båtene ofte brukte dem selv. Det var ikke uvanlig at mange båtbyggere drev for eksempel fiske eller losing i tillegg til båtbyggingen, noe som ga rik anledning til å prøve ut det ferdige produktet.


Erfaringene ble så omsatt i praksis og overført på neste båt, og gikk inn i tradisjonen som ble formidlet videre til nye generasjoner av båtbyggere. Dette gav etter hvert resultater, og vi vet at det kom bl.a. svenske båtbyggere til Hvaler for å lære kunsten av anerkjente mestere her.

Den sagnomsuste seilskøyta ble brukt til fiske, losing, frakt og lystseilas. Bygget i hele kystområdet fra Bohuslen i Sverige til Sørlandet. Hvalerskøyta er en klinkbygget båt med meget stor dekksbredde. Vanlig størrelse 28 til 35 fot. Rigget med fokk, klyver og spririgget storseil. Hvalerskøyta er kjent for å være svært sjødyktig og hurtig. Losene stilte store krav, og dette var en viktigdrivkraft i utviklingen av gode båter. Losvirksomheten var utsatt. De åpne båtene ble lett fylt med vann, og overgangen til dekkede båter forbedret drukningsstatistikken betraktelig. Når dekket kom på plass første gang fra ca. 1840, fikk skøyta sin berømmelse. 
Båten var forbilde for Colin Archer da han konstruerte sin båttype fra 1880-årene. Ulabrand hadde også en Hvalerskøyte. 


Kystmuseet Hvaler har en restaurert hvalerskøyte som kan besees på "Bygdetunet" på Spjærøy. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fruktdyrking
Noe av det som er så eksotisk med Hvaler, men også ett av Hvalers store "varemerker" er det store mangfoldet av eplesorter, og mange av eplesortene har opprinnelsesland internasjonalt som man må krysse verdenshav for finne røttene til. Handel, forlis, og rester fra skipsballast er hovedårsaken til det store eplefruktmangfoldet i Norges sørøstligste hjørne. Hvalers egen eplesort, "Savannah", stammer fra seilskuta "Savannah", som forliste ved Grisebåene julen 1896.

Gamle fruktsorter er levende kulturminner, som også smaker godt. Hvaler har lang tradisjon for fruktdyrking og et sant mangfold av ulike frukttrær og sorter. På mange av Hvaler-øyene finnes forvillede trær av eple, kirsebær og plommer. Disse er importert av sjøfolkene fra Hvaler og sikkert også ved den svenske arbeidsinnvandringen til stenhoggervirksomheten. I 1990 ble det satt i gang en kartlegging av hva som fantes gjennom «Hvaler fruktprosjekt». Det ble registrert ca. 70 sorter, for det meste epler. Disse ble plantet i flere «genhager» på Hvalerøyene, og 14 av dem finner du i frukthagen på Kystmuseet. 

I full septemberblomst: Fristende epler i kystmuseets vidunderlige eplehage.

Etter år 1900 endret jordbruket seg ganske mye. Blant annet ble større og større områder benyttet til fruktdyrking. I løpet av 40 år ble Hvaler en stor fruktkommune i Østfold, og hvalerfrukt ble et begrep. Ca. 113 av det dyrkbare arealet var hager. De mest vanlige sortene var kirsebær, epler, pærer og plommer. Salget av frukt ble etter hvert en god inntektskilde for mange. Det var primært epler og plommer som ble solgt, mens bær som regel gikk til eget bruk som saft og syltetøy.

MOSS BRYGGERIS MUSEUM

Kranene ved Moss Bryggeri ble stengt for godt i 2000, men bryggeriets lange historie er tatt godt vare på, takket være ildsjeler i lokalsamfunnet.


 

Røttene til Moss Bryggeri strekker seg tilbake til 1838, da Mathias Calmeyer Gude startet et bryggeri i Heinrich Gerners Gate 6. Dette bryggeriet hadde flere eiere og navn før Alfred Heilman overtok det og ga det navnet Moss Bryggeri. På bryggerimuseet kan du se og lese (og høre) bryggeriets historie. Bryggeriet holder åpent alle lørdager i juni, juli og august og er lokalisert midt i Moss sentrum, Henrik Gerners Gate 10 (se kart nederst på denne side.

Fram til år 2000 var dette landets nest eldste bryggeri. Da var ikke driften lønnsom lenger, og kranene ble stengt. Men noen år før det, ble en av innbyggerne i Moss levende og glødende interessert i historien til bryggeriet. 

Lokalpatriot  og lokalhistoriker Karin Behn Skjævestad, syns hun det var synd at bryggeriet ikke fikk sitt eget museum, slik at mange av tingene som tilhørte denne lange tradisjonen ikke ble tatt var på. Hun fikk med seg noen andre ildsjeler, og så begynte de å samle – fra kjeller og loft, og fikk også grønt lys og god hjelp av Carl A.Heilmann, som var bryggeriets sjef. Det var faktisk i "grevens tid" de begynte å samle, for noen år senere var det altså slutt på denne industrihistorien. 

Karin Behn Skjævestad (72) er lokalhistoriker og i fjor (2015) vant hun Mossianiaprisen 2015, for sitt arbeid med å formidle, kartlegge og ta vare på Moss bys historie. Karins engasjement med etableringen av Moss Bryggeris Museum har vært en av de viktigste årsakene til at Moss i dag har et sommeråpent museum som viser byens stolte bryggerihistorie .

NES LENSEMUSEUM

Nes lensemuseum


Museet gir et tilbakeblikk på lensdriftens hverdag i naturskjønne omgivelser. Nes lense ble opprettet i 1852 for å frakte tømmer ned Glomma. Den var et par kilometer lang og hadde flere sorteringsbåser og mosemaskiner.

Nes Lense . Foto fra 1909. 

I sin glanstid sysselsatte lensearbeidet 300 mann, og var en viktig levevei og attåtnæring for distriktet, helt frem til nedleggelsen i 1985. Museet ble opprettet for at ikke alle spor og minner om et gammelt og tradisjonsrikt yrke skulle gå tapt.