Fredrikstad

1 - Voldportravelinet og Voldportbroen

Ravelinet ble anlagt i 1666 som fremskutt forsvarselement til sikring av festningens hovedport. Her lå i sin tid «Kongens stall». Fra ravelinet gikk det en bro over vanngraven til landeveien. Vindebroen over vollgraven ble først bygget 1667, og var i de første årene smykket med fargerike treskulpturer.

Broklaffene ble heist opp mellom rosignal og revelje, til dette trengtes 30 soldater. Helt fram til 1906 gikk all trafikk inn til Gamlebyen over ravelinet og Voldportbroen. I vaktstuen fra 1747 er det nå glassblåserverksted.


 

2 - Voldporten med vaktstuen

Den første vollporten av tømmer ble i 1695 erstattet av den hvelvede port med vaktstue over som vi fortsatt kan se. Over porten er Christian V’s monogram og valgspråk «Pietate et Justitia» (mildhet og rettferdighet). Porten var den eneste adkomst til festning fra landsiden, og var stengt mellom rosignal og revelje.


 

3 - Prins Fredriks bastion

 

Den midterste av de tre helbastioner mot landsiden, oppkalt etter Fredrik III. Senere gitt navn etter Christian V’s sønn prins Fredrik. Anlagt som første del av festningsverkene i perioden 1663 – 1666, opprinnelig bestykket med 10 kanoner. På bastionen lå tidligere «Materialgården» som brant ned i 1865, på restene av denne ble oppført «Vollmesterboligen» og «Ingeniørgården» som nå ligger her.

4 - Østre kurtine/østre sortiport

 

Det rette vollstykket mellom to bastioner kalles kurtine. Foran kurtinen ligger østre ravelin, anlagt i 1740-årene. Gjennom østre kurtine går en sortiport, en utfallsport for å kunne få styrker til den nedre vollen og for overfart over vollgraven til den dekkede vei mot Kongsten fort. Fra østre kurtine er det god sikt mot det fremskutte anlegget Kongsten fort, et spennende anlegg som fortjener et eget besøk.

5 - Prins Christians bastion

 

Den søndre helbastion, oppkalt etter Christian V, senere etter hans sønn prins Christian. Den hadde opprinnelig 18 kanoner. På bastionen lå tidligere en artillerismie og lavettverksted, i 1802 ble kruttlaboratoriet bygget her. Denne bygningen ble i 1885 gjort om til militært sykehus, og er nå privatklinikk.

6 - Søndre kurtine/søndre sortiport

Kurtinen mellom Prins Christians og Prins Georgs bastioner. Gjennom kurtinen går søndre sortiport, som i nyere tid er snarveien over vollgraven og søndre ravelin til Vaterland. Vaterland vokste på 1700-tallet opp som en liten forstad til byen, der det særlig bodde sjøfolk, fiskere og håndverkere. Vaterland er i dag et attraktivt boområde med spesielt milø.

8 - Brannbatteriet, Det Grunnmurede proviantmagasin og Gamle slaveri

«Det af graae Steene bygde Provianthuus» er festningsbyens eldste bygning, oppført i tiden 1674 – 1696. Mot elven er veggene opptil 4 meter tykke. Bygningen viser tydelig festningens rolle som depotfestning, her var det bakeri og proviantlager for både festningen, hæravdelinger i felt og for marinen. I underetasjen er det nå selskapslokaler og på bakkeplanet er det kunstnerverksteder og gallerier.

Brannbatteriet

1682 ble det anlagt et «bombesikkert» hvelvet kruttmagasin med et blokkhus over i søndre ende av Proviantmagasinet. Her hadde festningen sin «kakebu» til blokkhuset ble revet i 1934, og herfra skyter Forsvaret fortsatt sine salutter. Ved siden av Proviantmagasinet ligger Gamle slaveri, bygget som hovedvakt i 1731. Fra 1734 ble det også innredet et rom for festningsslavene her, og her satt Hans Nilsen Hauge i arrest i 1797. I området ved Grunnmurede Provianthus og Gamle Slaveri ligger nå «Bastiuon 5, et kunstnersenter med verksteder, gallerier og kafé.

 

9 - Kommandantporten, kommandantgården

Festningens eldste murte port, ferdigbygget i 1684 og brukt ved kong Christian V’s besøk i 1685. Over porten er kongens monogram. Den kalles ofte for Kongeporten, og ble vanligvis brukt ved kongelige besøk. Utenfor porten ligger Kommandantbryggen, der det også ligger et gammelt anker fra Tordenskjolds tid. Innenfor porten ligger Kommandantgården, oppført som privatbolig i 1768. Forsvaret kjøpte huset i 1797 som kommandantbolig, en funksjon den hadde fram til 2002. Det var i denne bygning kronprins Karl Johan signerte «Mossekonvensjonen» i august 1814.

 

10 - Tøihuset

Tøihuset sto ferdig i 1775, og var da landets største bygning med en grunnflate på 4000m2. Den var bygget som arsenal for artillerimateriell og annet militært utstyr, og viser tydelig Fredrikstads betydning som depotfestning. Fra 1803 ble de bordkledde veggene forblendet med tegl for å gi bedre brannsikring. Bygningen var i militær bruk til 2002, og huser nå Fredrikstad Museum, turistkontor, konferanselokaler og teatersaler.

 

11 - Kongens torv/Infanterikasernen

Byens torv lå opprinnelig sør for kirken, men etter brannen i 1672 ble den flyttet til sin nåværende plass. Etter storbrannen i 1764 kjøpte Staten hele kvartalet øst for torget og oppførte «De nye Kaserne». Bygningen sto ferdig i 1787, og regnes som noe av det fineste i militær arkitektur i Norge. Tegningene ble utarbeidet i København og tilpasset lokale forhold av ingeniøroffiser Hans C Gedde. Kasernen påstås i være bygget etter det kalendariske system, med 4 fløyer, og porter, 7 utvendige hjørner, 12 piper, 52 værelser, 60 innvendige dører, 365 vinduer og 24 ruter i hvert vindu. Bygningen var i bruk som kaserne til 2002, og huser nå skolevirksomhet og diverse mindre virksomheter

14 - Prinsesse antoinettes batteri, nordre sortiport

 

For å kunne beskyte nordover langs elven og den venstre flanken på Gyldenløves bastion ble det anlagt et batteri nord for Færgeporten. Antoinettes batteri har navn etter Gyldenløves tredje hustru, Antoinetta Augusta, og er egentlig en redang, et fremspring på festningsmuren for å kunne beskyte langs denne. Batteriet hadde plass for ti kanoner, fem på øvre og fem på nedre voll. Mellom batteriet og Gyldenløves bastion går Nordre sortiport, opprinnelig som en utfallsport for militært bruk, men nå som en snarvei nordover langs elven. Inne i porten finnes kruttkjellere på to sider.


APROPOS Prinsesse antoinettes batteri, nordre sortiport:

 

Kunstprosjekt i Nordre Sortiport

I den snart 300 år gamle mørklagte Nordre sortiporten formidles nå begivenheter og hendelser fra festningsbyens 450 år gamle historie gjennom et nytt kunstprosjekt.

FRA MØRK TUNNEL TIL LYS OG KUNNSKAPSBYGGENDE KULTUROPPLEVELSE

Kunstprosjektet realiseres av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk gjennom en generøs gavedonasjon fra Sparebankstiftelsen, i samarbeid med Kulturhuset Qulthus. Ordfører i Fredrikstad, Jon-Ivar Nygård, foretok den offisielle åpningen av kunstprosjektet i Nordre Sortiport.

Festningens viktigste historiske hendelser presenteres gjennom et animert lyd- og lysspill, særlig rettet mot barn, men til glede for absolutt alle som bruker tunellen. Prosjektidéen er utarbeidet sammen med Qulthus v/Nina Molven, og prosjektet er utviklet sammen med barn i Fredrikstad.

Festningsforvalter Karin Elin Berg: – Vi er glade for å gi Nordre Sortiport økt synlighet og bruks-verdi. Et av våre mål er å skape nytt liv på historisk grunn, samtidig som historien skal formidles. Dette også handler om utvikling av Fredrikstad festning – Gamlebyen, og er en viktig del av vår forvaltningsoppgave.

Fredrikstad festning – Gamlebyen har inngang fra fire himmelretninger: Vest – sjøveien (med ferge og båt). Øst – ankomst med buss eller bil. Sørlig og nordlig inngang går til fots gjennom de historiske tunellene Søndre og Nordre sortiport. Ferden gjennom den mørklagte Nordre Sortiport har opplevdes som litt skummel, og folk har av og til tatt turen over porten på de gresslagte voller for å slippe den mørke tunnelen.

– Porten er en historisk velkomststasjon til festningsbyen, og en god arena for et spennende møte mellom historielæring, dagens bruk og kulturopplevelse, sier prosjektansvarlig og idé-opphaver Nina Molven i Qulthus.

Gamlebyens historie skal engasjere barn og formidles også utover høsten gjennom fem workshops knyttet til det historiske innholdet lys- og lydinstallasjonen. Historien starter i 1567 da Fredrikstad ble etablert. Gjennom mange bybranner, soldatenes inntog i festningsbyen, sjøhelten Tordenskiold og "tyttebærkrigen" med svenskene, utvikles festningsbyen til det den er i dag. Prosjektet beskrives også gjennom QR-kode ved inngangen.

Fredrikstad festning – Gamlebyen besøkes av nær 500 000 mennesker årlig. Aktiv bruk og utvikling av festningene gir positive ringvirkninger for lokalsamfunn, besøkende og publikum.

Det handler om å fylle arenaen med nærings- og kulturaktiviteter til glede for beboere, besøkende og andre brukere. Fredrikstad festning – Gamlebyen – har et stort potensiale for utvikling. Det handler om å skape nytt liv på historisk grunn og skape en levende bydel. Sparebankstiftelsens gavedonasjon på 300 000 kroner til kunstprosjektet i Nordre Sortiport er et viktig bidrag for å tilrettelegge for ny aktivitet.

Kulturhuset Qulthus er en innovativ arena for barn og unges møter med kunst og kultur. Kulturhuset Qulthus ble etablert i Marketenteriet i Gamlebyen våren 2003. Formålet er å etablere terskelfrie tilbud for det yngste publikum gjennom aktiv deltakelse på ulike verksteder, kurs og utstillinger. (http://www.fargefabrikken.no/)

Sparebankstiftelsen DNB er en uavhengig pengeutdelende stiftelse som gir bidrag til allmennyttige formål. Stiftelsen eier i underkant av 10 prosent av aksjene i DNB, og det er utbyttet fra disse aksjene som brukes til ulike samfunnsnyttige prosjekter. ‘Vi utløser gode’ krefter er stiftelsens visjon. (http://sparebankstiftelsen.no/)

Forsvarsbygg nasjonale festningsverk (NFV) forvalter 14 historiske festninger slik at de fremstår som militære iden-titetsbærere og som attraktive arenaer for næringsvirksomhet, kultur og opplevelser. Festningene ivaretas gjennom ver-dibevaring av anleggene for at den kulturhistoriske kvaliteten sikres og synliggjøres. Arenaene tilrettelegges for ny bruk gjennom leietakere og eksterne samarbeidspartnere, som lokalt næringsliv, frivillige organisasjoner, kommuner og fylkeskommuner. Videre tilrettelegges det for at festningene gjøres allment tilgjengelig, med hovedformål å formidle historisk kunnskap og skape arenaer for rekreasjon. Festningene har 2,6 millioner besøkende årlig.

 

For ytterligere informasjon / flere bilder kontakt:
Festningsforvalter Karin-Elin Berg, mob.: 920 20 851, 
e-mail: karin-elin.berg@forsvarsbygg.no

Prosjektleder Nina Molven, mob.: 452 82 222, 
e-mail: nina@fargefabrikken.no

15 - Gyldenløves bastion

Den nordre halvbastion, oppkalt etter Ulrik Fredrik Gyldenløve, som var sønn av Fredrik III og stattholder i Norge. Bastionen ble anlagt i 1665-1666, og hadde plass for 13 kanoner. På 1700-tallet sto det en vindmølle på bastionen, men dette ble aldri særlig vellykket. I Gyldenløves bastion ligger Artillerismien, opprinnelig bygget som vaktstue i 1746 og ombygget til smie i 1807. Bygningen brukes nå av Nasjonale Festningsverk. Nord for Gyldenløves bastion ligger Nordre Bjørn som demning for vollgraven.

 

16 - Prinsesse Charlottes bastion, Artillerigården

Mellom Gyldenløves og Charlottes bastion ligger Artillerigården, opprinnelig bygget i 1733 som lagerhus for kanonmateriell. I 1840-årene ble den påbygget en etasje for å huse festningsslavene, men disse ble overført til Akershus i 1848. Senere har bygningen vært kaserne, lager og kontorbygg. I dag er det pensjonat i bygningen. Charlottes bastion er den nordligste av de tre hele bastioner mot landsiden.

Den har navn etter Christian V’s gemalinne, dronning Charlotte Amalie, og hadde en bestykning på 15 kanoner. Herfra ble det i 1716 skutt mot svenske tropper som nærmet seg byen. På bastionen ligger det nordre krutthus fra 1736.