festningsløypa

1 - Voldportravelinet og Voldportbroen

Ravelinet ble anlagt i 1666 som fremskutt forsvarselement til sikring av festningens hovedport. Her lå i sin tid «Kongens stall». Fra ravelinet gikk det en bro over vanngraven til landeveien. Vindebroen over vollgraven ble først bygget 1667, og var i de første årene smykket med fargerike treskulpturer.

Broklaffene ble heist opp mellom rosignal og revelje, til dette trengtes 30 soldater. Helt fram til 1906 gikk all trafikk inn til Gamlebyen over ravelinet og Voldportbroen. I vaktstuen fra 1747 er det nå glassblåserverksted.

 

2 - Voldporten med vaktstuen

Den første vollporten av tømmer ble i 1695 erstattet av den hvelvede port med vaktstue over som vi fortsatt kan se. Over porten er Christian V’s monogram og valgspråk «Pietate et Justitia» (mildhet og rettferdighet). Porten var den eneste adkomst til festning fra landsiden, og var stengt mellom rosignal og revelje.

 

3 - Prins Fredriks bastion

 

Den midterste av de tre helbastioner mot landsiden, oppkalt etter Fredrik III. Senere gitt navn etter Christian V’s sønn prins Fredrik. Anlagt som første del av festningsverkene i perioden 1663 – 1666, opprinnelig bestykket med 10 kanoner. På bastionen lå tidligere «Materialgården» som brant ned i 1865, på restene av denne ble oppført «Vollmesterboligen» og «Ingeniørgården» som nå ligger her.

4 - Østre kurtine/østre sortiport

 

Det rette vollstykket mellom to bastioner kalles kurtine. Foran kurtinen ligger østre ravelin, anlagt i 1740-årene. Gjennom østre kurtine går en sortiport, en utfallsport for å kunne få styrker til den nedre vollen og for overfart over vollgraven til den dekkede vei mot Kongsten fort. Fra østre kurtine er det god sikt mot det fremskutte anlegget Kongsten fort, et spennende anlegg som fortjener et eget besøk.

6 - Søndre kurtine/søndre sortiport

Kurtinen mellom Prins Christians og Prins Georgs bastioner. Gjennom kurtinen går søndre sortiport, som i nyere tid er snarveien over vollgraven og søndre ravelin til Vaterland. Vaterland vokste på 1700-tallet opp som en liten forstad til byen, der det særlig bodde sjøfolk, fiskere og håndverkere. Vaterland er i dag et attraktivt boområde med spesielt milø.

8 - Brannbatteriet, Det Grunnmurede proviantmagasin og Gamle slaveri

«Det af graae Steene bygde Provianthuus» er festningsbyens eldste bygning, oppført i tiden 1674 – 1696. Mot elven er veggene opptil 4 meter tykke. Bygningen viser tydelig festningens rolle som depotfestning, her var det bakeri og proviantlager for både festningen, hæravdelinger i felt og for marinen. I underetasjen er det nå selskapslokaler og på bakkeplanet er det kunstnerverksteder og gallerier.

Brannbatteriet

1682 ble det anlagt et «bombesikkert» hvelvet kruttmagasin med et blokkhus over i søndre ende av Proviantmagasinet. Her hadde festningen sin «kakebu» til blokkhuset ble revet i 1934, og herfra skyter Forsvaret fortsatt sine salutter. Ved siden av Proviantmagasinet ligger Gamle slaveri, bygget som hovedvakt i 1731. Fra 1734 ble det også innredet et rom for festningsslavene her, og her satt Hans Nilsen Hauge i arrest i 1797. I området ved Grunnmurede Provianthus og Gamle Slaveri ligger nå «Bastiuon 5, et kunstnersenter med verksteder, gallerier og kafé.

 

9 - Kommandantporten, kommandantgården

Festningens eldste murte port, ferdigbygget i 1684 og brukt ved kong Christian V’s besøk i 1685. Over porten er kongens monogram. Den kalles ofte for Kongeporten, og ble vanligvis brukt ved kongelige besøk. Utenfor porten ligger Kommandantbryggen, der det også ligger et gammelt anker fra Tordenskjolds tid. Innenfor porten ligger Kommandantgården, oppført som privatbolig i 1768. Forsvaret kjøpte huset i 1797 som kommandantbolig, en funksjon den hadde fram til 2002. Det var i denne bygning kronprins Karl Johan signerte «Mossekonvensjonen» i august 1814.

 

10 - Tøihuset

Tøihuset sto ferdig i 1775, og var da landets største bygning med en grunnflate på 4000m2. Den var bygget som arsenal for artillerimateriell og annet militært utstyr, og viser tydelig Fredrikstads betydning som depotfestning. Fra 1803 ble de bordkledde veggene forblendet med tegl for å gi bedre brannsikring. Bygningen var i militær bruk til 2002, og huser nå Fredrikstad Museum, turistkontor, konferanselokaler og teatersaler.

 

11 - Kongens torv/Infanterikasernen

Byens torv lå opprinnelig sør for kirken, men etter brannen i 1672 ble den flyttet til sin nåværende plass. Etter storbrannen i 1764 kjøpte Staten hele kvartalet øst for torget og oppførte «De nye Kaserne». Bygningen sto ferdig i 1787, og regnes som noe av det fineste i militær arkitektur i Norge. Tegningene ble utarbeidet i København og tilpasset lokale forhold av ingeniøroffiser Hans C Gedde. Kasernen påstås i være bygget etter det kalendariske system, med 4 fløyer, og porter, 7 utvendige hjørner, 12 piper, 52 værelser, 60 innvendige dører, 365 vinduer og 24 ruter i hvert vindu. Bygningen var i bruk som kaserne til 2002, og huser nå skolevirksomhet og diverse mindre virksomheter

13 - Færgeporten, kommisjonsgården

 

Den første porten mot fergestedet var bygget i tømmer, som ble erstattet av dagens port med Fredrik IV’s monogram i 1727. Fergestedet har ligget her i uminnelige tider, her har det vært overgangssted over Glomma lenge før byen ble anlagt. Fortsatt går fergen over Glomma her. Umiddelbart innenfor porten lå det fra 1700 soldatkaserner, disse brant ned i 1764, nye kaserner ble bygget i 1769, disse brant på nytt i 1830. Etter dette ble Kommisjonsgården oppført på den gamle grunnmuren, som retts- og møte